Brun rotte (Rattus norvegicus) er en vanlig art av rotter som finnes over hele verden. Den har blitt introdusert til mange steder og er nå en av de mest utbredte gnagere i verden. Den er også kjent som vanlig rotte, byrotte, kloakkrotte og norsk rotte.
Brun rotte ble først beskrevet av naturforskeren Johann Berkenhout i 1769. Den ble senere klassifisert som en egen art av den britiske zoologen John Edward Gray i 1842. Brun rotte har en gråbrun pels og en kroppslengde på opptil 28 cm, og kan veie opptil 500 g. Den har en lang hale som er litt kortere enn kroppen, og dens ører og øyne er relativt små.
Brun rotte er en generalistisk art som kan tilpasse seg en rekke ulike habitater, inkludert urbane og landlige områder. Den er en opportunistisk predator som spiser alt fra insekter og plantedeler til små pattedyr og fugler. Den kan også forårsake betydelig skade på avlinger og infrastruktur. Brun rotte har også blitt brukt som laboratorierotte og som kjæledyr, og det finnes mange forskjellige varianter av tamrotter som er avlet frem fra brun rotte.
Brun rotte biologi og atferd
Fysiologi og beskrivelse
Brun rotte, også kjent som vandrerotte, er en stor mus som kan veie mellom 140 og 500 gram. Kroppslengden kan variere fra 20 til 28 cm, mens halen kan være mellom 15 og 21 cm lang. Pelsen er vanligvis brun eller gråbrun, og øynene er store og mørke. Brun rotte har en spiss snute, små ører og en lang hale som er kortere enn kroppen.
Habitat og diett
Brun rotte trives i en rekke ulike habitater, inkludert urbane og landlige områder. Den kan finnes i parker, bygninger, kloakker og andre steder hvor det er tilgang på mat og ly. Brun rotte er en altetende gnager som spiser alt fra frukt og grønnsaker til kjøtt og avfall. Den kan også gnage på ledninger og treverk.
Reproduksjon og utvikling
Brun rotte når seksuell modenhet når den er mellom tre og fire måneder gammel. Hunnene har en 21-23 dagers estrus syklus, og kan ha flere kull i året. Graviditeten varer i omtrent 21-24 dager, og hunnen kan føde mellom 6 og 12 unger per kull. Pupsene åpner øynene når de er rundt to uker gamle, og blir avvent fra morens melk når de er mellom tre og fire uker gamle.
Brun rotte kan leve i opptil tre år i naturen, men kan også leve opptil fem år i fangenskap. De er sosiale dyr som lever i grupper, og kommuniserer med hverandre ved hjelp av lyder, lukt og kroppsspråk.
Brun rotte som skadedyr og sykdomsvektor
Brun rotte som skadedyr
Brun rotte (Rattus norvegicus) er en av de mest tilpasningsdyktige gnagerne og har spredd seg over hele verden, oftest i nær tilknytning til mennesker. Den er kjent for å gjøre stor materiell skade og kan forårsake store økonomiske tap. Brunrotter kan gnage seg gjennom treverk, kabler, isolasjon og annet materiale og kan dermed ødelegge strukturer og forårsake brann.
De kan også forårsake skade på avlinger, matlager og andre varer. Brunrotter kan også føre til helseproblemer for mennesker og dyr på grunn av deres evne til å spre sykdom og parasitter.
Brun rotte og sykdommer
Brunrotter kan bære på en rekke sykdommer som kan overføres til mennesker og dyr. De kan spre sykdommer gjennom ekskrementer og urin, samt ved å bite eller skrape mennesker eller dyr. En av de mest kjente sykdommene som kan overføres av brunrotter er pest, spesielt bubonic pest som kan være dødelig for mennesker.
I tillegg kan brunrotter spre andre sykdommer som leptospirose, salmonellose og hantavirus. Leptospirose er en alvorlig sykdom som kan føre til nyresvikt, leverproblemer og andre helseproblemer. Salmonellose kan føre til alvorlige mageproblemer og hantavirus kan føre til influensalignende symptomer og i noen tilfeller dødsfall.
For å unngå skade og helseproblemer forårsaket av brunrotter, er det viktig å ta skadedyrbekjempelse på alvor. Dette kan inkludere å fjerne matkilder og gjøre strukturer mindre attraktive for rotter, samt å bruke gift og feller for å redusere bestanden.
Ofte stilte spørsmål
Hvem er naturlige rovdyr for brun rotte?
Brun rotte, eller Rattus norvegicus, har få naturlige rovdyr i Norge. Noen av de få rovdyrene som kan jakte på rotter inkluderer ugler, røyskatt, og grevling.
Hva betyr det når man ser rotteavføring?
Rotteavføring kan indikere at det er en rotteinfestasjon i området. Rotteavføring kan også utgjøre en helsefare for mennesker, da det kan inneholde farlige bakterier og sykdommer.
Hvor vanlig er det å ha rotter i Norge?
Rotter er vanlig i byområder i Norge, spesielt i større byer som Oslo, Bergen og Trondheim. Det er viktig å være oppmerksom på tegn på rotteinfestasjon og ta nødvendige tiltak for å forebygge infestasjon.
Kan rotter utgjøre en helsefare for mennesker?
Ja, rotter kan utgjøre en helsefare for mennesker. Rotter kan overføre farlige sykdommer og bakterier gjennom avføringen sin og gjennom direkte kontakt med mennesker. Det er derfor viktig å ta nødvendige tiltak for å forebygge rotteinfestasjon.
Hvordan kan man forebygge rotteangrep?
Det er flere tiltak man kan ta for å forebygge rotteinfestasjon. Disse inkluderer å holde området rundt hjemmet rent og ryddig, tette eventuelle hull og sprekker i vegger og tak, og sørge for at mat og avfall ikke er tilgjengelig for rotter.
Hvorfor er det viktig å bekjempe rottebestanden?
Det er viktig å bekjempe rottebestanden for å forhindre spredning av farlige sykdommer og bakterier som rotter kan overføre til mennesker. Rotter kan også forårsake skade på bygninger og infrastruktur, og kan være en plage for mennesker og dyr.